På SAND-avdelinga ved Norsk Regnesentral beskriver vi geometrien til olje- og gass-reservoarene som finnes for eksempel under havbunnen i Nordsjøen. Siden geometrien til hvert reservoar ikke er nøyaktig kjent – ingen kan jo vite sikkert hvordan bergartene ligger formet under havbunnen – bruker vi det som heter stokastiske metoder for å matematisk beskrive alle mulige bergarts-formasjoner for et reservoar. Antall muligheter blir litt begrenset hvis vi har data fra seismiske målinger eller testbrønner, men fremdeles er det et svært stort antall mulige formasjoner igjen.
Stokastiske metoder gjør at vi kan si hvor sannsynlig hver av de mulige formasjonene er. Dette er nyttig informasjon som oljeselskapene kan bruke når de skal bestemme hvor de skal bore brønner for å produsere gass eller olje.
Figuren til venstre illustrerer nettopp dette (klikk på bildet for en stor utgave). SANDs arbeid består i å lage mange muligheter for hvordan reservoaret ser ut på fin skala (før ”skifte av skala” i figuren). Selv om de stokastiske metodene for å lage disse mulighetene er i stadig utvikling, har det å bruke slike metoder i arbeidsflyten ikke endret seg. Figuren er nemlig fra forsiden til en årskalender Henning Omre og Frode Georgsen, begge da i SAND, laget i 1993, men både figur og tekst er fremdeles gyldige.
Heidi Kjønsberg |
Jeg har jobbet på NR siden 2005, og er seniorforsker i avdelinga for Statistical Analysis of Natural Resource Data. Utdanninga mi har jeg fra Universitetet i Oslo, med en doktorgrad i teoretisk fysikk fra 1998. Jeg har jobbet med kvantefysikk, som forsker i telecom-industrien, og siden jeg startet på NR med matematisk modellering av olje- og gassreservoarer. På fritida lager jeg ofte mye og ganske god mat. Men gjester må finne seg i eksperimentering og tildels mye chili. Jeg liker fysisk arbeid, og holder på å lære meg å gjenkjenne fuglearter fra lyd og utseende. |