Regn med oss

Her på NR forsker vi på mye forskjellig. Sammen med Geno, som er et norsk samvirkeforetak som eies av 12 000 storfebønder, og Veterinærhøgskolen har vi studert frekvensen av ulike brunsttegn mellom kyr.

Kyrne i våre dager blir ikke befruktet av en okse når det passer kua og oksen. De blir rett og slett inseminert når kua er, eller rettere sagt når vi tror kua er klar til å bli befruktet. Problemet er at det ikke er så lett å vite når kua skal ha eggløsning. Det man vet er at kyrne gir og mottar en rekke tegn hyppig når de er i brunst. Eksempler kan være å gni hodet mot andre kyr, legge hodet på baken til eller endog ri på andre kyr. Slike tegn vil typisk tilta når kua er klar for å bli inseminert.

Vi har analysert brunsttegnene til melkekyr av typen Holstein som har blitt videoovervåket døgnet rundt i 22 dager. Kyrne har da gått gjennom en syklus, slik at de skal ha vært i brunst i denne perioden.

Man kan dele syklusen inn i ulike faser; brunstperiode, 1-3 (4-6, 7-9, 10-12 og 13-24) timer før og etter brunstperioden og en periode der kroppen gjør seg klar til neste, totalt 12 perioder.

Vi studerte tegnfrekvensen, det vil si gjennomsnittlig antall tegn per time, for de ulike periodene og tegnene. Siden det er flere målinger per ku har vi korrelasjoner både innen og mellom kyrne. For å kunne uttrykke usikkerheten i gjennomsnittlig antall tegn per time måtte vi derfor gjøre en simuleringsprosedyre.

I figuren kan vi se frekvensen av tegnet anogential sniff, som innebærer at en ku snuser bak (initierende) på en annen liggende ku som lar seg snuse på (mottakende). Vi ser at i brunstfasen er det i snitt større frekvens av initierende tegn av denne typen enn mottakende. Dette ser ut til å gjelde for de nærmeste timene før og etter brunstperioden også, men ikke ellers. Vi ser også at usikkerheten i frekvensestimatene er nokså stor. Det er likevel ingen tvil om at det er en økning i forekomsten av dette tegnet rundt brunstperioden.

Man kan spørre seg hvorfor man gjør en slik omfattende studie. Bonden må tilkalle veterinæren for inseminering. Det er tungvint og dyrt med mange bomturer. Går man glipp av en mulighet må man vente til neste periode. Skal vi få melk til vårt brød, må kuene bli drektige og få ny kalv innen rimelig tid. I noen land hormonstyrer man alle kyrne, og inseminerer alle sammen på en gang. Dette er mer kostnadseffektivt, men man tilsetter altså kyrne kunstige hormoner. Dette er noe man har valgt å ikke gjøre i Norge. Slike analyser kan hjelpe bonden til å se etter de viktige naturlige tegnene og frekvensene av disse, slik at man treffer befruktningstidspunktet.

Dette arbeidet er en del av veterinær Guro Sveberg sitt doktorgradsarbeid, og er publisert i Journal of Dairy Science. Vi skal nå videre sammenligne brunsttegn fra disse Holstein-kyrne med tilsvarende tegn fra Norsk Rødt Fe -kyr, for å undersøke om det er noen forskjeller mellom gruppene. Følg med!

Referanse: Behavior of lactating Holstein-Friesian cows during spontaneous cycles of estrus. G Sveberg, AO Refsdal, HW Erhard, E Kommisrud, M Aldrin, IF Tvete, F Buckley, A Waldmann, and E Ropstad. J Dairy Sci. 2011; 94: 1289.