Regn med oss

Går du langs en trafikkert vei en vakker og kald vinterdag, er du antakeligvis ikke tvil om at flere biler gir mer forurensning. Det er velkjent at luftkvaliteten blir dårligere på ekstra kalde og solrike vinterdager hvor luften blir liggende som et stillestående lokk over byen. Hva er så poenget med å lage modeller som bekrefter sammenhenger du kanskje allerede visste om?

Luftkvalitet langs veien

For å få bedre kunnskap om luftkvaliteten langs veiene, har NR i et samarbeid med Statens Vegvesen sett på sammenhengen mellom trafikkrelatert forurensning og andre komponenter som påvirker lufta, som for eksempel meteorologi. Med statistiske modeller kan vi kanskje oppdage sammenhenger som vi ikke var klar over. Et annet viktig poeng er at en statistisk analyse kan kvantifisere effekter og sammenligne ulike luftforurensningskomponenter på en systematisk måte.

I denne analysen brukte vi målinger av konsentrasjonen av ulike forurensningsgasser og svevestøvpartikler fra en målestasjon langs Kirkeveien i Oslo. Både gassene og svevestøvpartiklene kan utgjøre en helseskade for mennesker og en risiko for miljøet. Luftkvalitetsmålingene hadde timesoppløsning fra 2001 til 2009, det vil si en periode som tilsvarer over 70000 timer. (Alle statistikere blir glade når de får mye data, gitt at kvaliteten på dataene er god nok.) I tillegg brukte vi meteorologiske data (vindstyrke, vindretning, temperatur, nedbør, snødybde og relativ fuktighet), trafikkvolum, gjennomsnittshastighet på trafikken samt bladvegetasjons- og piggdekkandel.

Salt mot veistøv

Statens Vegvesen bruker en saltløsning med magnesiumklorid på veiene for å dempe svevestøvkonsentrasjonen. Magnesiumklorid holder veibanen fuktig noe som kan bidra til at svevestøvet holder seg på veien og ikke virvles opp i lufta. I perioden 2005 til 2009 ble det gjennomført i snitt 15 tiltak med magnesiumklorid hver vintersesong. Hensikten med tiltakene er å redusere konsentrasjonen av svevestøv på dager med ekstremt mye forurensning. Tiltakene er altså ikke det samme som ordinær vinterdrift hvor salt brukes på snø og is.

For å kvantifisere effekten av støvdempingstiltakene, må vi korrigere for andre faktorer som påvirker luftkvaliteten. Vi må altså kunne vite om det er saltingen eller om det er for eksempel en gunstig vindretning eller nedbør som bedrer luftkvaliteten. Med andre ord, vi bruker vår statistiske modell og korrigerer for alle andre effekter slik at vi kun står igjen med effekten av saltetiltaket.

Vi fant, vi fant

Hvilke spennende funn finner vi ved en slik analyse? Noen resultater er opplagte, som at luftforurensning økte med økende antall lette kjøretøyer. Kanskje ikke fullt så opplagt er at en økning fra ingen til noen få biler utgjorde en stor forskjell på luftkvaliteten. Andre eksempler på resultater er at konsentrasjonen av PM2,5 (små partikler mindre enn 2,5 mikrometer) og gassen CO ble lite påvirket av tungtrafikken. Vindretningen og måleapparatets plassering i forhold til veien, hadde også mye å si, spesielt for gassene. Den dominerende vindretningen med mest forurensning var når det blåste langs med veien, mens det var mindre forurensning hvis vinden blåste fra måleapparatet og vinkelrett på veien.

Og hjelper det så å støvdempe med salt? Analysen vår viste at konsentrasjonen av PM10 (partikler som er mindre enn 10 mikrometer) ble redusert med 14 % umiddelbart etter et tiltak, men det hadde ingen effekt på de mindre PM2,5. Størst effekt fant vi på differansen PM10-PM2,5 (partikler mellom 2,5 og 10 mikrometer) med en reduksjon på 27 %. Det er viktig å poengtere at denne analysen ikke har tatt for seg de negative sidene ved å bruke salt, som skader på miljøet og rustødeleggelser på biler. Dessuten har vi kun undersøkt luftforurensning rett ved veien og ikke sett på effekter lenger unna målestasjonen.

Så hvis du fortsatt går langs en trafikkert vei en vakker vinterdag, kan du håpe at det er litt vind og at vinden blåser riktig vei i forhold til deg. Eller du kan håpe at flere gjør som deg, nemlig lar bilen stå.