Kristen Nygaards hus

Julen 2010 flyttet Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo inn i det nye Ole Johan Dahls hus. Det er derfor naturlig at (den første) Informatikkbygningen skifter navn. Det var aldri tvil om at bygningen skulle oppkalles etter Kristen Nygaard. Jeg benytter anledningen til å gi en kort beskrivelse av Kristen Nygaard. 

Avhengig av bakgrunn vil de fleste enten kjenne ham som en av oppfinnerne av Simula, det første objektorienterte programmeringsspråket, eller lederen av “Nei til EU” fra 1990 til 1995. Dette viser bare noe av spennvidden i Nygaards engasjement.  

Nygaard var en mann med et stort talent, brennende engasjement og bredt interessefelt. Hans talent viste seg tidlig, og han viste akademiske interesser alt tidlig i tenårene. Mens han gikk på gymnaset fulgte han universitetsstudier og vant en matematikkpris. Hvis et tema først fanget hans interesse, slukte han alt stoff om området og erklærte seg som ekspert. Områdene inkluderte alt fra klassisk musikk til fotografering og vin i senere år. I en rekonvalesensperiode i 1962-63 måtte han ta det med ro. Han brukte tiden til å lese Carl Grimbergs 22-binds verdenshistorie, og han kunne gjengi detaljer herfra resten av sitt liv. Han dominerte enhver gruppe og var ofte en naturlig leder, blant annet fordi han selv var umulig å lede.

Han arbeidet med operasjonsanalyse ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) fra 1948 til 1960. En problemstilling kunne for eksempel være “hvor langt kan en soldat gå i tungt terreng med stor oppakning?” For Nygaard var det naturlig selv å delta i eksperimentene. Den samme tilnærmingen hadde han innen alle områder han arbeidet. Han ville selv være en aktiv bruker og testet ut utstyr og dataprogrammer. Han kunne bruke mye tid på å diskutere de minste detaljer i funksjonaliteten.   

Da Nygaard begynte på Norsk Regnesentral (NR) i 1960 var målsetningen å bygge en sivil operasjonsanalysegruppe. De fleste fra operasjonsanalysegruppen ved FFI fulgte ham, blant annet Ole-Johan Dahl. I 1962 klarte Nygaard å få en av Europas kraftigste datamaskiner til NR. I løpet av de neste årene ble Simula, verdens første objektorienterte programmeringsspråk, utviklet. Nygaard hadde mange av de store vyene, mens Ole-Johan Dahl så hvordan de kunne implementeres. I dag bygger de fleste programmeringsspråk på disse prinsippene.

Da Nygaard begynte å arbeide ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo i 1984, var hovedaktiviteten systemarbeid. Han fortsatte imidlertid også arbeidet med objektorientering ved å utvikle nye programmeringsspråk. Etter at han ble pensjonist ble han igjen ansatt ved NR, men nå i deltidsstilling. Han startet opp et prosjekt om hvordan objektorientering skulle undervises og arbeidet med dette frem til han døde.

Nygaard var politisk engasjert fra han var ung, først som aktiv i Venstre, og i Arbeiderpartiet fra slutten av 60-årene. Hans viktigste politiske verv var imidlertid oppbyggingen av “Nei til EU”, som ledet fra 1990 til 1995. Dette var en meget bred politisk bevegelse som han samlet ved bruk av sin brede kunnskap, politisk kløkt og taktisk spill. Bevegelsen medvirket til at Norge ikke ble medlem av EU etter en folkeavstemming i 1994.

Hans politiske kontakter førte til at han på slutten av 60-tallet underviste om moderne teknologi på LO-skolen. Dette banet veien for flere forskningsprosjekter om innføring av EDB, og senere til verdens første avtale mellom partene i arbeidslivet om innføring av EDB på en arbeidsplass. Det skjedde i 1974. Det har vært hevdet at dette arbeidet har bidratt til at innføring av EDB har gitt færre konflikter i Norge enn i mange andre land. På lik linje med Simula var dette nybrottsarbeid. Nygaard introduserte bidrag fra fagforeninger i forskningsprosjekter og mente at resultatene burde påvirke tariffavtalene.

I alt arbeid utviste Nygaard stort engasjement og var ofte overstrømmende i møte med mennesker, men som oftest mer tilstedeværende i initiativet og oppstarten enn i gjennomføringen og rapporteringen. Å følge opp tidligere forpliktelser var ikke hans sterkeste side. Nygaard viste også stort internasjonalt engasjement og ble anerkjent for dette i mange land. Nygaard fikk Norbert-Wienerprisen for sitt sosiale engasjement innen databehandling, som den første ikke-amerikaner i 1990.

Sammen med Ole-Johan Dahl ble han kommandør av Sankt Olavs Orden i 2000. De to vant Turing-prisen i 2001 og von Neumann-medaljen i 2002, de fremste prisene innen IKT.

Kristin Nygaard var kontroversiell og gikk ofte inn i konflikter med stor tyngde og glede. I en tale til NTNF, en forløper til forskningsrådet, sa han: “Det er deres penger, men det er våre liv.” Han la heller ikke skjul på at han var kontroversiell og sa: “Har noen kritisert ditt arbeid i det siste? Hvis ikke, hva er din unnskyldning?“

Han døde i 2002, 75 år gammel, og hadde sterke meninger og var en aktiv forsker til det siste.

Lars Holden

Jeg ble ansatt på Norsk Regnesentral i 1984 og har vært adm. dir. siden 2001. Jeg har flere styreverv, bl.a. er jeg styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena, i Samarbeidsutvalget mellom UoH-sektoren og instituttsektoren og i forskning.no. Det gjør at jeg bruker det meste av tiden på ledelse og forskningspolitikk.

Jeg var i en periode professor II i anvendt matematikk og er fortsatt en aktiv forsker innen anvendt matematikk og statistikk. De siste årene har forskningen dreid seg mest om anvendelser innen medisin og økonomi, men jeg er også interessert i andre anvendelsesområder. Det meste av fritiden bruker jeg på trening og familien.