Regn med oss

Min sønn i 5. klasse kom hjem fra skolen og var temmelig oppgitt over en matematikkprøve. En av oppgavene var uløselig, mente han. Oppgaven var som følger:

“Martin feirer bursdag. Gjestene kan velge mellom flere ting å spise.

12 ville ha sjokoladekake.

Halvparten av dem ville ha is. 

10 flere enn dem som ville ha is, ville ha pannekaker.

Hvor mange gjester var det?” 

Jeg måtte si meg enig i at dette ikke var løsbart, for som min sønn argumenterte: Halvparten pluss halvparten pluss 10 blir jo mer enn alle gjestene. Jeg antok at han hadde tolket oppgaven feil. Det stod for eksempel ikke noe tom at gjestene kunne velge bare en ting hver. Hvis halvparten av de som ville ha sjokoladekake i tillegg fikk is, ville dette gå bra, og antall gjester blir 12+16=28.

Løsningen kom da prøven ble delt ut igjen, ferdig rettet. Min sønns forklaring om at dette var uløselig, ble ikke godtatt som rett svar. Vi hadde tolket oppgaven feil. “Halvparten av dem” skulle bety halvparten så mange som de som hadde valgt sjokoladekake, altså 6, og antall gjester skulle bli 12+6+16=34.

Konklusjon: Presis språkbruk er viktig! Det er ikke alltid mottakeren oppfatter det du ønsker å kommunisere.

Før et oljereservoar kan utvinnes, må berggrunnen kartlegges på en best mulig måte. For å kunne ta ut olje, må berggrunnen være slik at oljen kan flyte gjennom den. Jo bedre flytegenskaper reservoaret har, jo større del av oljen i reservoaret kan utvinnes.

Det er utfordrende å finne ut hvordan berggrunnen ser ut under havbunnen. Berggrunnen består oftest av flere ulike steintyper, med ulike flytegenskaper. Geologene bygger modeller av bergartssammensetningen basert på kunnskap de har om området og lignende områder. De kan også ha data fra seismiske undersøkelser og brønner som allerede er boret. Men usikkerheten vil alltid være stor.

Vi på Norsk Regnesentral har utviklet dataverktøy for geologer basert på stokastiske modeller. Verktøyet lager 3D-modeller av oljereservoaret. Hver enkelt bergart blir modellert som objekter i en bakgrunn. Geologen kan legge inn den informasjonen han ønsker om for eksempel størrelsen på objektene, hvor mange objekter, hvor stor andel det skal være av hver bergart, osv. Og han legger også inn hvor stor usikkerhet han tror det er i anslagene sine. Observasjoner fra brønner og seismikk legges inn i tillegg.

Ved hjelp av denne modellen simuleres et tenkt oljereservoar ut fra de opplysninger og den usikkerhet som er oppgitt. Ved å simulere mange reservoarer kan geologen få et inntrykk av den totale variasjonen i hvordan reservoaret kan se ut.