Minnepinne

Syndiker innhold

Eksamensjuks kan bekjempes

Skrevet av Wolfgang Leister og Åsmund Skomedal

Det har vært flere oppslag og debatter i media i det siste om juks ved gjennomføring av PC-basert eksamen, spesielt i videregående skoler. Se for eks. Aftenposten og NRK Nyheter. Vi tar disse oppslagene som anledning til å formidle noen tanker rundt eksamensgjennomføring når IKT-baserte hjelpemidler brukes.

Store teknologiske muligheter for juks

Ofte blir elevenes egen PCer brukt ved gjennomføring av digitale eksamener, noe som åpner for juks fra oppfinnsomme og kreative elever. Eksempelvis bygges det på forhånd opp systemer for å kommunisere med andre datamaskiner og med hverandre under eksamen. For teknologikyndige elever finnes det mange muligheter for tilgang til hjelpemidler som ikke er tillatt, for eksempel filer, programmer, chatte-sider, trådløse soner eller trådløse nettverk basert på infrarød-, bluetooth- eller annen WiFi-teknologi. De videregående skolene blir pålagt av Utdanningsdirektoratet å avholde IKT-basert eksamen med avstengt internett. Det hjelper lite så lenge elevenes PCer kan ha en rekke andre løsninger skrudd på.

Dagens utfordringer

Uten spesielle tiltak vil det for eksamensvakter og skolens IT-ansvarlige være umulig å overvåke denne type trådløs kommunikasjon. Tiltakene som ofte iverksettes, er ofte av følgende karakter: (i) Omfattende overvåkning av datatrafikken i skolens nettverk, ofte uten at elevene selv klar over at skolens systemer automatisk prøver å overvåke kommunikasjon og tastetrykk. Dermed blir mye mer informasjon eksponert for skolens ansatte og eksamensvakter enn det som strengt tatt er nødvendig. Dette på bekostning av personvern hensyn og elevenes integritet. (ii) Rensing av elevenes PC-er, også dette går utover elevenes integritet og det er dessuten arbeidskrevende å gjenskape PC-ene slik de var før eksamen.

Prinsipper å etterstrebe

Det viktigste prinsippet ved gjennomføring av eksamen forventer vi at skal være likhet for alle. Å gjennomføre det ved papirbaserte eksamener er noe en har lang erfaring med. I tillegg er kontrolltiltakene relativt enkle å gjennomføre. Ved innføring av IKT-baserte eksamener er situasjonen dessverre en helt annen. Ettersom de ulike skoler og universiteter står fritt til å velge ulike løsninger, har vi nå en situasjon der det ser ut til at mange elever benytter mulighetene som åpner seg ved at det brukes tiltak som ikke er effektive.

For å gjenspeile de samme prinsipper som ved papirbasert eksamen ved en digital eksamen, trenger man en enhetlig teknologi som gir samme tilgang til verktøy og ressurser for alle, samme kontrolltiltak for alle elever – og så lite overvåking som mulig.

Norsk Regnesentral har tidligere analysert denne problemstillingen i et oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Eksemplene som er nevnt i Aftenposten viser tydelig at oppfinnsomme juksere lett kan lure lærere og eksamensvakter som ikke er spesialister på IKT, og dermed skaffe seg urimelige fordeler. Et sentralt problem er ny teknologi for radiobasert (trådløs) kommunikasjon som benyttes mot ressurser på nettet eller andre personer; dette er lett å etablere for en eksamen og svært vanskelig å avdekke.

Norsk Regnesentral er opptatt av at eksamener skal være like for alle, uavhengig av kunnskapsnivået til eksamensvakt. Vi er også opptatt av at overvåking og overføring av sensitive data i eksamensammenheng begrenser seg til et minimum. Derfor anbefaler vi at finmasket overvåking av bl.a. tastetrykk eller innhold i datatrafikk bør unngås – av personvernhensyn, fordi dette er kostnadskrevende og fordi disse tiltakene kan omgås. Det er også viktig at kostnadene for gjennomføringen av disse tiltakene holder seg lave, bl.a. ved at ikke nye lisenskostnader oppstår.

DigEks – Vår tilnærming til teknologistøtte som forhindrer juks

Basert på våre erfaringer har vi implementert en prototype, DigEks, for Møre og Romsdal fylkeskommune med støtte fra daværende Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Flere videregående skoler har tatt DigEks i bruk og den forvaltes inntil videre av en frivillig brukerforening. Løsningen er bygd opp slik at man tilbyr eksamenskandidatene en midlertidig kjøreomgivelse på egen PC som kun tilgjengeliggjør de tekniske hjelpemidlene som er tillatt til en eksamen; teknisk er dette implementert ved at man starter PCen fra en ekstern enhet (minnepinne) som overtar kontrollen av datamaskinen mens eksamen pågår. Systemet er bygd opp slik at opplæringsbehovet for lærere og eksamensvakter er minimalt. Oppsummert er DigEks sine viktigste egenskaper:

  • En identisk programvare for alle under en eksamen
  • Meget god kontroll med tilgjengelige programmer og kommunikasjon som kan tenkes brukt til juks. Dette gjelder både lokalt i elvenes PCer og eksternt mot annet utstyr
  • Minimalt med overvåkning av elevene under eksamen
  • Ingen inngripen eller kontroll av eksisterende programvare på elevens PC
  • Juks kan oppdages!

I utviklingen av vår prototyp har lærere vært med på utviklingen, slik at løsningen er tilpasset reelle krav og det miljøet en finner i praksis. Likevel er det behov for en videreutvikling av en del funksjonalitet. Løsningen er kompatibel med eksisterende infrastruktur på skolene og i Utdanningsdirektoratet; ingen store ekstrainvesteringer i form av maskinvare eller programvarelisenser er nødvendig. Mens vår prototyp er basert på fri programvare som er tilpasset av interesserte lærere, er det fullt mulig å utvikle en kommersiell løsning basert på alle de operativsystemene som de ulike skolene har bestemt seg for å bruke i undervisningen. Norsk Regnesentral bidrar med å veilede en slik utvikling, og har ingen egne kommersielle interesser i salg av programvare. Vi mener at løsningen egner seg som en komponent i en nasjonal løsning for å sikre rettferdig eksamengjennomføring.

Del av en nasjonal løsning?

Vi mener at vår prototyp peker riktig vei som del av en nasjonal løsning. Vi utviklet en prototyp basert på fri programvare, fordi dette var mest hensiktsmessig. Løsningen vår er ikke bundet opp mot bestemte operativsystemer eller leverandører, og den kan implementeres på andre plattformer. Det har også fremkommet at elevene ikke opplever problemer med protoypen selv om det muligens brukes et annet operativsystem under eksamen enn det de ellers bruker. Antagelig er grunnen at det under eksamen bare er behov for enkel tekstbehandling som er nesten lik i all kontorprogramvare.

Det er noen utfordringer knyttet til skolepolitiske føringer. For skoler er det ofte vanskelig å ta innovative systemer i bruk fordi midlene kommer fra fylkeskommunen som i mange tilfeller også bestemmer tekniske løsninger som gjelder mange bruksområder. Dermed er den enkelte skolen bundet mot det fylket gjør i praksis. Privatskoler står fritt, og her har vi mest erfaringer ifra. Utdanningsdirektoratet fastlegger reglene, men har ikke budsjett for løsningen den enkelte skolen bruker.

Det er vanskelig å komme opp med en innovativ løsning i denne situasjonen. Utdanningsdirektoratet er ikke involvert i den tekniske utformingen. Og selvsagt skal det midler til for å implementere noe. Investeringene er små dersom man gjør dette riktig, da DigEks-løsningen ikke krever store investeringer. Istedet blir eksisterende infrastruktur brukt i mest mulig utstrekning. Vi håper at våre kommentarer kan være en inspirasjon til alle de som jobber med dette omfattende temaet. Elevene har rett til rettferdige eksamener der ingen kan jukse seg til bedre karakterer.

Wolfgang Leister

Jeg er assisterende forskningssjef ved Norsk Regnesentral og ansvarlig for markedsområdet «Smarte informasjonssystemer» i min avdeling, DART. Smarte informasjonssystemer skal øke tjenestekvalitet i forhold til kostnader som kan måles i tid, penger, ressurser, arbeid, energi, overføringskapasitet, lagringskapasitet, osv. For å forbedre forholdet mellom kvalitet og kostnad, arbeider jeg med forskning og innovasjon innen teknologi, arkitektur, prosesser og verdikjeder.

Jeg tok diplom i informatikk i 1986, og en doktorgrad i naturvitenskap i 1991, begge fra Universität Karlsruhe i Tyskland. Jeg jobbet mye med grafisk databehandling og multimediateknologier. Etter noen år som systemutvikler hos Metronor AS i Asker byttet jeg til Norsk Regnesentral i 1997.

På fritiden engasjerer jeg meg som turleder i Den Norske Turistforeningen og bidrar gjerne til OpenStreetMap med nye GPS-spor etter turer.

Syndiker innhold